"Byen e laget og Bergen e Brann.." !
Det va det eg visste..!!
Eg klarte ikkje sitte lenge med eksamenslesingen i dag heller.. Årrh! Eg vett jo at det ikkje går an å lese når en ikkje har press på seg.. Einaste presset eg kjenne e Magnus som går å snakke om at nå må eg “snart lese”, “har du fått lest i dag?”… Hm, jaja.. Svigermor seie at det beste e å lese når en vil.. Sant nok, men langt fra min realitet. Det komme nok, lesegleden..
Eg sitte nå her å ser ut til friheten, bak bøkene og artiklene. Jaja, mens eg vente kan eg jo skrive et innlegg..

Ellers har eg alltid gått rundt å trudd at når me kom oss over Puddefjordsbrua, så slapp me den der trommingen. Men idag, 9 dager før 17.mai, kom de travande langs gatå her. De e nå søte òg, dessen her “Ræævedilterne”. Går der bakers å torke på snuen og fokuserer heller på vortå på fingen enn på fottrinnene.. Men den forferdelige lyden kunne de spart seg for.. Huske endå då meg å Lene budde i Lille Øvre gaten, mitt i Buekorpsenes eldorado. Ekkoet av trommestikkenes grusomhet nådde lenger enn gåsedunå i dynå mi, så tidlig som “før stå opp”-tid.. Gale!

Med det sama eg va i Bergensåndå, så kan eg fortelle at eg stolt blir med Magnus på dessen her berømte Brannkampene. Eg kalle meg ikkje for ein sviker, men eg kalle meg for ein relativ ekte og lidenskaplig brannsupporter!
Eg fant det ut AKKURAT NÅ, at mitt forhold til Brann har bygd seg opp som et reelt og varig kjærlighetsforhold. Varmare og varmare har det blitt i kjærlighetsgrytå. (hm, ikkje det et argument som “arrangert-ekteskapforkjemperne” bruke?) Det va ein liten digresjon.. Men hjerta mitt blei varmare og heitare jo meir kamper eg var vitne til.. Stemningen, de herlige auene t MonsaMjelden, den patriotiske Nystemten og det glade babyfacet til Huseklepp drog meg fastere og fastere til det røde laget. OJ…der glømte eg ein vesentlige magnet..!! Du sko sett meg når eg kom inn på felt T og sko få med meg toppkampen mellom Brann og Vålerenga. Eg fekk rett og slett hjertestans der eg stod og skalv i knenå. På ein store plaktat stod barske Håkon og viste muskla.. Opdalen og den røde stemningen trekke meg opp til Minde nesten annekvar helg.
Ellers må eg jo føya til at Bataljonens lidenskap og spelet til Brann imponere meg stort i forhold til mitt gamle ekslag.. Det kan eg sei med håndå på mitt fotballhjerta, som sikkert og visst e rødt..:)

Nå e det knapt ein måned til me pakke kofferten og brannsjerfet vårt, for me skal venda nasen sydøve. Eg e jammen glade for at mannen min e her i fra for då kan eg nesten når som helst besøke den finaste byen som ligge mellom 7 fjell, sjå de herlige rævedilterne (riktignok se og ikke høre) og kjenne den røde stemningen..
Forresten Magnus, eg e glade i deg òg..













