Du så meg den gang jeg var et foster
Endelig kom dagen for ultralyden.. Me var utrulig spente og litt nervøs. Heldigvis kunne dr. Braut fortelle om ein velskapte fine liten baby. Me kunne fort sjå at Stokke-genet igjen “hadde bevist sin standard”. Ein fine gutt..
Det er ein heilt fantastisk opplevelse. Gud viser igjen sin allmektighet. Me ser at menneske er skapt i hans bildet. Tenk at du står framfor speilet og ser inn i det. Speilet viser Gud sitt skaperverk, og Han er overmåte fornøyd. Han kroner deg med herlighet og stolthet. Han syns du er meir verdifull enn soloppgangen, haustdagen, vatnet, sola, stjernehimmelen, regnbuen, dyra og fiskane. Me er et speilbildet av ein stor og god Gud.
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det…
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp.
Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.
Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.
Salmene 139
Gud elsker deg! Og Han ønsker vise deg sin omsorg og allmektighet!
Han gleder seg og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.
Sefanja 3, 17
